Lisensordning i Norge: Gambling eller helt nødvendig?
Publisert: | Oppdatert:
Share:
Kategori:
Det norske spillmonopolet og en potensiell lisensordning har nylig beveget seg inn i søkelyset – igjen. Dette via avsløringer av paradoksale praksiser som skaper bølger i både politiske og offentlige sfærer.
Carl-Fredrik Stenstrøm, generalsekretær for Norsk Bransjeforening for Onlinespill (NBO), har skissert et bilde av en bransje i overgang, som beveger seg bort fra binære perspektiver og inn i mer uklare farvann.
Les Stenstrøms svar på våre spørsmål nederst i artikkelen!
Salg av visningsrettigheter
Et kontroversielt tema innenfor debatten om lisensordning er salget av visningsrettigheter fra Norges idrettsforbund til utenlandske regulerte spillselskaper. Disse selskapene ofte har som kjent blitt beskrevet som trusler mot problemspillere av norske myndigheter. Nå viser det seg at myndighetene høster samtidig profitt fra slike partnerskap.
Denne dissonansen vekker oppsikt, ettersom idrettsforbundet er betydelige mottakere av Norsk Tippings inntekter. Likevel har de åpenbart muligheten til å inngå partnerskap med de samme foretakene som de så hardt kritiserer. Man har også vært ekstremt kritiske til individuelle utøvere som har inngått avtaler med disse selskapene. Nå viser det seg at man har avslørt en dobbeltstandard i systemet.
Også grums i travsporten
Som kjent har gjelder monopolet også for travsport. Den eneste som har lov til å tilby spill på hest i Norge er Norsk Rikstoto.
Norsk Rikstoto har imidlertid også engasjert seg i en praksis som involverer samarbeid med utenlandske spillaktører. De deltar nemlig i spill hvor deres kunder kan satse på løp organisert i andre land. Disse løpene er støttet av og arrangert av de samme internasjonale spillselskapene som de offentlig ytrer så sterk mishag mot.
Første skritt mot lisensordning er tatt
Nevnte Stenstrøm argumenterer for at anerkjennelse av disse gråområdene er et avgjørende første skritt i utformingen av mer inkluderende og effektive reguleringer. En samarbeidende tilnærming, som forener lisensierte selskaper, myndigheter og behandlingsmiljøer, kan føre til utvikling og tilpasning mellom behandling, forskning og forebyggende tiltak.
Etter hvert som diskusjonen rundt spillmonopolet blir mindre polarisert, gjenstår det å se om avsløringene av disse inkonsekvensene vil føre til en oppheving av monopolet.
Stenstrøm går sterkt går inn for et transparent, samarbeidende system. Kritikerne på sin side stiller spørsmål ved om denne tilnærmingen kan gi for mye spillerom for utenlandske selskaper. De bekymrer seg for at en oppheving av monopolet kan forverre problemspillingen. Kanskje viktigst av alt er de også er redde for å forårsake et potensielt tap av inntekter som for tiden støtter norsk sport og kultur.
Stenstrøm motargumenterer at det nettopp er mangel på samarbeid og åpenhet i det eksisterende rammeverket som tillater at slike paradokser vedvarer.
Politiske implikasjoner
Videre har avsløringen av disse grå områdene også politiske implikasjoner. Den nåværende kulturministeren, Anette Trettebergstuen, sto overfor en vanskelig situasjon da hun ble konfrontert med disse problemstillingene.
Trettebergstuen måtte velge mellom to standpunkter.
- Å opprettholde status quo, noe som potensielt kunne forverre disse paradoksene.
- Støtte Idrettsforbundet, noe som motsier hennes standpunkt mot ikke-norske regulerte selskaper.
Hennes valg om å støtte det siste tyder på en subtil endring i regjeringens holdning. Dette kan muligens hinte om en fremtidig overgang mot liberalisering.
Global trend med lisensordning
Faktum er at Norge i dag står nokså alene om ha en monopolistisk tilnærming til online spill. De nylige regulatoriske endringene i land som Sverige og Finland øker presset på Norge for å revurdere sin posisjon.
Både Svenska Spel og ATG i Sverige og Veikkaus i Finland har åpnet for re-regulering, og tilsynelatende erkjent de uunngåelige endringene i spilllandskapet.
Til syvende og sist gjenstår det å se om avsløringene vil føre til en total oppheving av monopolet eller en gradvis endring i hvordan det opererer.
Det som er klart, er imidlertid at Norges spillindustri står ved et veiskille. Valget mellom å klamre seg til et system fylt med paradokser, eller omfavne en mer åpen, samarbeidsvillig tilnærming vil få dype konsekvenser for fremtiden til pengespill / lisensordning i Norge – og følgelig tilgangen til nye casinoer for norske spillere.
Stenstrøm svarer på våre spørsmål:
1. Hvordan vil du håndtere kritikken om at en lisensordning kan gi for mye spillerom for utenlandske selskaper og potensielt forverre problemspillingen i Norge?
- En ansvarlig lisensordning gir selskapene, både Norsk Tipping og de ikke norsk-registrerte, akkurat det spillerommet myndighetene ønsker at de skal ha. Det er opp til norske myndigheter å utforme kravene til å få lisens, og straffen for de som eventuelt bryter lisensvilkårene. En vesentlig del av disse kravene vil naturlig nok handle om ansvarlighet som er det førende prinsippet i norsk spillpolitikk. Her har man dermed mulighet til å sette vilkår som samtlige lisensierte selskaper må rette seg etter, innføre verktøy som svenske Spelpaus som følger problemspillere på tvers av selskapene og sikre alle spillere den samme forbrukerbeskyttelsen. Et land som Sverige har ikke opplevd økning i problemspill etter at de innførte lisensregulering i 2019. Tvert i mot, har økningen som var under monopolet stagnert.
2. Gitt paradoksene som er avslørt i det norske spillmonopolet, hvordan foreslår du at en fremtidig lisensordning bør håndtere slike potensielle motsetninger?
- Det norske spillmonopolet gir en del særegne utfordringer fordi det ikke er tilpasset digitaliseringen, ny forbrukeratferd og en moderne mediehverdag. Visningsrettighetene til idretten er et godt eksempel, der ulike idrettsforbund selger visningsrettigheter via tredjepart til ikke norsk-registrerte spillselskaper. At norske kunder hos Norsk Rikstoto kan spille hos dem på løp arrangert av ikke norsk-registrerte selskaper i et annet land, er et annet paradoks. I en lisensordning vil vilkårene være like for alle selskapene som er med, man kan få nye typer samarbeid, økt transparens og ikke minst sikre en økt finansiering både gjennom skatteinntektene og åpning for sponsorater. For det er ofte på grunn av presset økonomi og kunstige skillelinjer at en del av disse gråsonene oppstår.
3. Hvordan vil du reagere på påstander om at en lisensordning vil medføre tap av inntekter som for tiden støtter norsk sport og kultur?
- Det stemmer ikke. På oppdrag fra Norsk Bransjeforening for Onlinespill har Menon gjennomført undersøkelser som dokumenterer hvordan de totale inntektene fra spill blir høyere i en lisensordning enn i monopolet. Det gjelder nå, og ikke minst i fremtiden der norsk idrett snart vil erfare at overføringene fra Norsk Tipping kan gå ned. Det som blir annerledes, er at inntektene går via staten som fordeler over statsbudsjettet. Og kanskje er det dette mottakerne er redde for.
4. Tror du at det er en reell mulighet for en gradvis overgang mot en lisensordning i Norge, eller tror du at det vil kreve en mer dramatisk opphevelse av det eksisterende monopolet?
- Jeg tror vi allerede er i starten av en overgang. Erfaringene både fra Sverige og nå Finland viser at endringen tilsynelatende kan komme plutselig, men ser man nøyere etter lå akkurat de samme prosessene bak: Spillmonopolet ble presset, man opplevde sviktende inntekter og at flere og flere spilte utenfor den nasjonale reguleringen. Kontroll ble forsøkt gjenopprettet med en rekke tiltak, uten at de ga ønsket effekt. Gråsonene vokste fram. Da kommer du til et punkt der vektskåla plutselig tipper og «alle» er enige i at det kreves andre virkemidler. Det samme vil skje her i Norge.
5. Hvordan vil du beskrive din ideelle fremtid for gambling i Norge, spesielt med tanke på den globale trenden mot lisensordning?
- NBO jobber for innføringen av en ansvarlig lisensregulering av det norske spillmarkedet. Det betyr at myndighetene setter strenge vilkår med felles ansvarlighetstiltak og en skattesats som gjør at vi får kanalisert langt mer av nordmenns spill inn i vår nasjonale regulering enn vi gjør i dag. Dette vil også åpne for et helt annet samarbeid mellom myndigheter, selskapene, forskningsmiljøer og de som jobber med å behandle problemspillere. Skal vi få hjulpet de spillerne som sliter aller mest, må vi den veien. Det vil også øke forbrukerbeskyttelsen og gi mer penger til idrett og kultur. I Sverige og Danmark ser vi at de gamle monopolistene nå finner veien sammen med våre medlemmer, blant annet ved å organisere seg i felles bransjeforening og at man går foran ved å rapportere på konkrete områder innenfor spillansvar.
